På månen og høyt til værs

Lørdag morgen var vi nærmere månen enn aldri før. Fjellgrunnen i og rundt La Paz kunne gjerne vært hentet fra månen!  En vandring i Valle de Luna gjorde inntrykk på fjellbøndene fra Gjesdal, men noen småbarn på stedet var nok det som skapte størst oppmerksomhet blant jentene.  Gutta boy`s hadde nok andre tanker i hodet, drømmen om å kjøre 4-hjuling skulle snart bli realisert.
Bare det ikke hadde vært så lenge til! Åshild, hvor er du?
Månedalen var fascinerende, pan-fløytene var billige, lunchen var strålende god.

I månedalen

Vi delte gruppa i 2. Simmer fikk nesten sine skjulte drømmer oppfylt om at dette skulle bli en manne-tur. Men hvor lenge var Adam i Paradis? Akk, o ve, som lyn fra klar himmel var det noen mødre som lurte seg med. Forventning ble likevel innfridd, alle i kubikk-gjengen fikk en fabelaktig tur opp fra månedalen, ut i villmarken og opp mot himmelen til Altiplano på ca 4000 moh. Ubeskrivelig flott!

Kubikkgjengen

Den andre gruppa fikk oppleve at veier kan lages over alt, til alle formål, og med alle utforminger. Veien opp til Djeveltanna var ikke bare bratt, den var steinete, hullete, svingete, smal og utfordrende.  Ingen gjesdalbuer fra denne turen vil noen sinne klage på veistandarden på Ålgård.
Vi kom fram til en liten landsby, gikk og klatret de siste høydemetrene før vi erobret Djeveltanna. Fascinerende utsikt, ubeskrivelig flott landskap, og noen småkjekke utenlandske karer.

På vei mot Djeveltanna

 Sjåførene mente nok at det ble vel mye jabb, likevel holdt de tunga beint i munnen og fikk fraktet oss ned til Casa Alianza.
Lørdagskvelden ble tilbrakt på en lokal restaurant med boliviansk musikk og dans. Noen av våre ble med på dansen, andre var livredde for å bli utfordret og frykten dro de ned i hvilestilling.
Kvelden var ung da de fleste gikk til køys for å sove tilstrekkelig nok til sykkelturen på søndag. De nostalgiske holdt lenger ut på konsert med Gun`s n Roses, sannsynligvis ikke noe å skrive hjem om.
Om Olav har vi intet nytt å berette.